Kommentarer: 21    Postet: 01.03.2010   Klokken: 01:11   Kategori: Personlig
N har jeg snart gtt i 2 r uten noen forklaring p hvorfor luktesansen min plutselig forsvant. Dette er jeg lei av.
Jeg ble fortalt at jeg mulig ville f den tilbake mellom 6-12 mnd etter at den forsvant, noe som ikke har skjedd, og at de fleste mister den pga en hodeskade eller stor psykisk pkjennelse.
Jeg kan trygt si at dette ikke p noen mte kan ha skjedd med meg.

Fastlegen min gav meg nesespray og sendte meg til re-nese-hals spesialist, som bare kunne konstatere at jeg ikke hadde astma eller allergi, og gav meg et "lykke til" sammen med en rekke sm advarsler om investere i rykvarslere, passe p ikke spise mat utgtt p dato, mulige gasslekasjer, hygiene, og ikke bo alene.. Alt er fulgt opp, men likevel mangler det mye.

Det fles som om jeg er konstant forkjlet, uten vre tett. Jeg kjenner absolutt ingenting, kun sviingen inni nesa og halsen nr jeg snuser inn hornsalt og nr jeg farger hret. Og med luktesansen har ogs smakssansen forsvunnet litt. Og er kanskje mer borte n enn i begynnelsen. Jeg smaker definivitv salt, stt, surt og bittert, men bare et hint av de andre smakene. Jeg smaker ikke chili s mye, men jeg kjenner at det er sterkt. Og jeg smaker ikke forskjellig type godteri s mye, men jeg kjenner at det er stt.

Til min kjrestes fortvilelse s kjenner jeg ikke at jeg holder p svi middagen, eller om restematen fortsatt gr an spise. Til hans fordel kan jeg lett ta spla og kattesanden, og jeg viser ingen grimaser etter at noen har vrt p badet. Og jeg kan lett ta meg inn i omrder som andre ville brekkes av, for eksempel da jeg beskte de utendrs "toalettene" p landsbygda i Kina..

Men jeg kjenner ikke at det lukter "hjemme" nr jeg kommer hjem, jeg kjenner ikke min egen parfyme, vet ikke om jeg lukter godt i det hele tatt, usikker p om gjestene vil synes maten er god, og jeg aner ikke hvordan kjresten min lukter!
Av og til s tar jeg meg i ta skikkelige lange drag nr jeg gir ham en klem, for i det minste prve kjenne noe, men til ingen nytte. Jeg har prvd lukte p bensin, kaffe, alle krydderbssene p kjkkenet, og hornsalt, igjen og igjen, men jeg merker ingenting. Jeg hiver alltid oppi minst 3 kryddertyper i all slags mat for prve kjenne litt mer smak enn forrige gang, og heldigvis s har jeg en kjreste som alltid spiser det jeg lager og som ikke er kresen i matveien. S det hjelper. Og han svarer lydig nr jeg spr hva forksjellige ting lukter, og prver beskrive det beste han kan.
Det hjelper p humret.

Jeg fikk lite hjelp av fastlegen min, s jeg fant en hyggelig lege p nettet som svarte meg p innlegget mitt, og her under legger jeg inn det vi snakket om, hvis dere vil lese det. Med dette hper jeg at noen kanskje kan hjelpe meg, eller komme med tips eller rd. Alt vil bli mtt med et smil av takknemlighet! :)



Mitt innlegg til nettlegen:

Forsvunnet luktesans

For ca et og et halvt r siden merket jeg gradvis at luktesansen min ikke fungerte like bra som tidligere. Etter et par mneder var jeg helt sikker p at luktesansen var totalt borte. Jeg gikk til fastlegen min, som gav meg Nasonex, og som sendte meg videre til en re-nese-hals-lege. Nesesprayen gav ingen endringer, s jeg fikk time hos re-nese-hals-legen.

Der sjekket de meg for allergi og astma, noe jeg ikke hadde. Legen underskte meg for hindringer i nesegangen, men fant ingen. Jeg gjennomgikk en MR-underskelse som heller ikke gav noen resultater. Da fikk jeg den beskjeden at de ikke kunne hjelpe meg mer, og at det kanskje kunne vre en skade p nervesystemet.

F mneder fr jeg merket at luktesansen var borte, hadde jeg hatt et par ukers opphold nord i Bogota i Colombia, hvor det er omtrent samme type klima som en sommer-/vrdag her hjemme. Jeg lurer p om det kan ha hatt noen innvirkning? Ellers vet jeg 100% sikkert at jeg ikke har vrt forkjlet fr eller rundt den perioden jeg merket at luktesansen var borte.

Hva skal jeg gjre n? Finnes det andre alternative behandlinger for meg? Ogs de siste dagene har jeg kjent en konstant lukt som ikke forsvinner, uansett hvor jeg befinner meg. Det er en tett og varm, nesten litt innestengt lukt. Litt vanskelig forklare.. Kan det vre en sammenheng her?

Hper virkelig noen kan hjelpe meg, og takker for alle svar.

--Smule


Svar: Mistet luktesansen, hva kan man gjre?

Tap av luktesansen er et strre handicap enn mange er klar over. Luktesansen pvirker oss ubevisst i svrt mange sammenhenger. S lenge luktesansen er i behold, kan man vre ganske uvitende om disse pvirkningene. De fleste har vel merket hvordan en bestemt lukt plutselig kan fremkalle et spesielt minne, en spesiell flelse - noen ganger kan en slik opplevelse vre veldig sterk, intens.

Lukt er subtilt. Ofte er man ikke bevisst at en lukt har fremkalt en bestemt flelse - man ble bare "sltt" av "noe", og s fler og tenker man kanskje intenst p et minne fra fortiden. Lukt - flelser - hukommelse. Det er et nrt samspill, og det henger blant annet sammen med den nre anatomiske forbindelsen mellom sentrene i hjernen for disse noks "primitive" funksjonene. Det er ikke for ingenting at kjnnsmodne pattedyr (inklusivt mennesker) er "utstyrt" med luktfremkallende svettekjertler i armhuler og rundt kjnnsorganene.

Men om den er aldri s primitiv, s spiller luktesansen en fundamental rolle for oss mennesker i sosiale relasjoner og i dagligdagse situasjoner. Frst og fremst pvirker den flelsene vre. Man kan bli deprimert av ikke lukte noe. Man kan fle seg "avflatet" - og personer som str en nr, kan oppleve at man er noe avstumpet. Selv kan man fle at tilvrelsen blir litt mer intetsigende - som leve i en glansbildetilvrelse der omgivelsene er skjult bak en vegg av glass: Det der ute blir litt mer uvedkommende.

Kanskje man ikke lenger "tenner" p ektefellen eller kjenner lukten av barnet. Hvis man ikke har tenkt over sammenhengene, s vil man kanskje ikke kjenne seg igjen i beskrivelsen. Men tro meg: jeg har selv opplevd miste luktesansen og vet hva det kan bety.

 

En personlig beretning: total anosmi

For elleve r siden skadet jeg hodet i en trafikkulykke. Jeg fikk brudd p hodeskaden og en bldning utenp hjernen. Slike bldninger er farlige fordi plassen innenfor hodeskallen blir for liten nr hulrommet fylles med blod - uten at kraniet kan utvide seg og gi mer plass for blodansamlingen. Hjernen presses sammen og ned gjennom skallegropen av det hye trykket, og man kan d i lpet av noen minutter eller timer. Det holdt p skje. Men s ble jeg behrig tatt hnd om, fraktet til sykehus i en fart, operert, og restituert. Jeg skal ikke g inn p dette i detalj, bare beskrive hvordan det var miste luktesansen - for det var nemlig det som skjedde. La meg f fortelle min historie:

Et par uker etter ulykken begynte jeg merke en slags lukt og smak av svidd gummi. Svrt ubehagelig. Nesten uholdbart. Jeg prvde dyve ubehaget med spise sjokolade, som til en viss grad kunne "overdve" den vemmelige smaken og lukten. Gradvis forsvant luktesansen. Jeg tok frem nevrokirurgi-bkene mine fra hylla og leste at forbigende tap av luktesansen kunne forekomme etter en hodeskade - og ble lettet over det. Luktetapet ville gjerne komme tilbake etter 6-8 uker. Det gjorde den ikke. Etter et par mneder kjente jeg igjen en tiltakende fornemmelse av svidd gummi. Etter enda noen uker forsvant heldigvis denne ekle fornemmelsen gradvis, men med den var luktesansen ogs definitivt borte. Jeg kjente absolutt ingenting. Og det var helt sprtt. Som vre veldig forkjlet og tett i nesen - uten vre noen av delene. Det var rett og slett trist og srgelig.

Til begynne med tenkte jeg vel egentlig ikke s mye over det - det var frst og fremst en befrielse at den vonde lukten omsider var blitt borte og at jeg var i ferd med bli helt restituert etter den alvorlige ulykken. Men en god stund etterp begynte det g opp for meg hva det faktisk hadde betydd at luktesansen var blitt borte. Jeg husker at jeg etter endt turnustjeneste i Nordland var p tur srover med familien langs kystruten. Jeg fant p stoppe bilen i veikanten for beundre utsikten og strekke p bena. Fantastisk sommervr, med utsikt til fjord, fjell og grnne enger - et vakkert norsk bondelandskap, som et eventyr. Jeg gikk ut av bilen, men ble straks kommandert inn igjen av kone og barn som ikke kunne holde ut den intense lukten av gjdsel - som jeg selvflgelig ikke hadde vrt klar over. Jeg flte meg ganske snytt og skuffet. Jeg visste hvordan en slik lukt ville ha innvirket p meg, p godt og vondt, men n hadde jeg vrt helt uvitende om den. Jeg ble rett og slett litt skremt over vite om at jeg ikke lenger skulle kunne forholde meg til omgivelsene slik jeg hadde gjort fr. Noe var rvet fra meg - det var frst n det hadde gtt opp for meg.

Andre har det verre: Noen mister ikke luktesansen helt, men opplever at den er ganske "forstyrret" - enkelte lukter fremkaller intenst ubehag - jeg vet om noen som har gtt fra ektefellen fordi de ikke lenger tler lukten av ham eller henne. S det miste luktesansen helt, var kanskje ikke det aller verste som kunne skje.

For vrig ble jeg ogs ble henvist til en re-nese-hals-lege. Han kunne ikke hjelpe meg. Men luktesansen kom faktisk tilbake - av seg selv, langsomt i lpet av noen r. Og fortsatt merker jeg gradvis en viss bedring, selv om jeg innser at luktesansen aldri blir som den var. S til ditt sprsml - du fr ha meg unnskyldt denne lange avsporingen, jeg skal n forske gi deg et slags svar.

 

Hvorfor luktesansen forsvant - er det noe du kan gjre?

Jeg vet ikke hvor gammel du er. Du skriver "gav" og ikke "ga" (alts en litt eldre preteritumsform av verbet " gi"), og jeg gjetter p at du da i hvert fall er over 50 r. Mange eldre opplever at luktesansen gradvis svekkes. Noen ganger forsvinner den uforklarlig. Andre ganger kan det skyldes bivirkning av medisiner - eldre tar oftere medisiner enn yngre, og noen medisiner (f.eks. enkelte typer antibiotika) kan fre til tap av luktesans. Du har underskt ansiktsskjelettet og hodet med MR og vrt hos re-nese-hals-lege for utelukke polypper og allergi. Du har prvd et lokaltvirkende steroid (Nasonex) uten ha merket bedring. Da str vi igjen med at luktetapet kanskje kan skyldes en nerveskade, som man ikke helt kan forklare rsaken til. Men kan man gjre noe med det?

Svaret er nok bde ja og nei - og i stor grad vet man ikke. Forskerne vet antakelig svrt mye mindre om forstyrrelser i luktesansen enn om hjertesykdommer og kreft - for nevne noen mer "populre" temaer. Det jeg kan si er at man antakelig ikke kan bote for tapet av luktesans med en medisin eller en operasjon, men man kan trene luktesansen p samme mte som man kan trene enhver annen sans. Hvis du frst har merket en lukt, s prv om du kan kjenne igjen denne lukten igjen en annen gang. Forsk gjerne vre bevisst p om du kan kjenne noe selv nr personer i dine omgivelser forteller deg at det lukter sterkt av noe - f.eks. kaffe, bensin, ryk, avfring, krydder. Ved vre mest mulig oppmerksom p muligheten for at det kan vre en lukt i luften, vil du kanskje en dag kunne kjenne "noe". Grip da fatt i dette "noe" - klarer du kjenne lukten igjen neste dag?

Det var slik det artet seg for meg. Jeg husker svrt godt frste gang jeg kom hjem fra vakt og mente at jeg kjente noe i luften - kunne det vre kaffe? Det var det! Og en annen gang mens jeg fylte bensin, kjente jeg ogs plutselig noe jeg ikke hadde kjent p lenge. En annen gang - p kurs p Haukeland sykehus - kjente jeg plutselig lukten av ryk. Kunne det stemme - p et sykehus? Ja, dra til en terrasse stod pen, og der ute var det noen som ryket. N kjenner jeg mange flere ulike lukter - og kan til en viss grad skille disse luktene fra hverandre - i grunnen er det ikke s aller verst lenger. Jeg har fra tid til annen, mest for moro skyld, "konkurranser" med mine venner (som de selvflgelig alltid vinner) om hvem som best kan kjenne igjen ulike typer krydder.


Lukt og smak

Bare s det er sagt: lukt og smak henger nye sammen. De fleste smaker har en viss aroma. Selv om luktesansen er helt fravrende, kjenner man smak, men alts ikke aromaen, dersom luktesansen er borte. Men man kan komme langt med smakssansen ogs. Mens jeg enn hadde totalt fravr av luktesansen var jeg faktisk en gang med p en helt uhytidelig vinsmakerkonkurranse blant mine venner - og vant! Bare forskjellene p vinens konsistens og smak gjorde at jeg triumferte den gangen. Jeg er ingen stor vinkjenner, s var nok mest sannsynlig bare flaks ... Men det sier ogs litt om hvordan man kan kompensere selv ved tapet av en viktig sans.

La meg tilfye at det er utrolig stor forskjell p det ikke kjenne noen som helst lukt og p det kjenne rlitegranne lukt. Dengang da jeg hadde totalt fravr av luktesans, blandet jeg like godt kaffe oppi teen - s lenge det var varmt, spilte det liten rolle hva det var jeg fikk i meg. N er dette utenkelig - men fortsatt er det mange lukter jeg ikke kjenner.


Rd fra legen

Jeg skulle gjerne gitt deg et "medisinsk" rd om hva du kan gjre for f tilbake luktesansen. Hvis jeg visste om noen behandling - etablert eller alternativ - s skulle jeg nok bde ha fortalt deg om den og kanskje ogs prvd den selv. Det beste rdet er nok at du m tenke over hvordan det pvirker deg ha mistet luktesansen og prve kompensere p den ene eller andre mten. Finn mter forsterke andre sanseopplevelser. Du m ruse deg p disse andre sanseinntrykkene (ikke p rusmidler) - p lydene rundt deg, berring av andre, synet av noe vakkert, eller stygt. Sanselige inntrykk er sterkest nr det er kontraster. Lukt gjerne ogs p noe ekkelt - rtten mat, avfring, oppkast. Eller la vre ... jeg innser at det ikke er noe alle og enhver vil ha glede av (kanskje bare helsepersonell og smbarnsforeldre). Men be dine nrmeste om fortelle deg nr det lukter av noe spesielt. Ikke bli lei deg om du ikke kjenner noe. Hvis andre forteller deg hva det lukter, kan du likevel kanskje pkalle minnet om lukten. Og du kan f vre med p det andre opplever.

Jeg har nok ingen andre rd - og jeg vet ikke om disse kan vre srlig til hjelp. Uansett: Lykke til!

--Arne Westgaard, lege 31. aug 2009 kl. 09:47 (CEST)

 

Mer om forsvunnet luktesans ...

Hei, og tusen takk for godt og langt svar. Godt kjenne at noen har noe komme med for hjelpe.

Jeg glemte skrive hvor gammel jeg er, og er faktisk ei jente p 21 r. Jeg setter stor pris p svaret ditt, og jeg skal prve trene meg opp til kjenne godt etter nr noen sier hva som lukter rundt meg. re-nese-hals legen min sa at jeg kunne regne med at det var liten sjangs for at jeg fikk tilbake luktesansen hvis det gikk over et rs tid, n har det gtt halvannet r, men jeg vil ikke gi helt opp. Den forklaringen du kommer med i begynnelsen av svaret ditt passer utrolig godt. Jeg fler ofte at jeg str litt p utsiden av verden, og ikke klarer helt gripe fatt i ting som skjer rundt meg. Jeg fler ofte at jeg kommer til kort.

Men jeg skal fortsette prve lukte, s hper jeg at luktesansen kommer tilbake, jeg har jo mest sannsynlig mange r igjen enn. Igjen takk for godt svar!

 

Svar: Ikke gi opp

Det tok meg ganske nyaktig et r fr jeg kjente noe som helst (kaffe), og sikkert minst et halvt r fr jeg kjente lukten av noe annet (bensin og ryk, husker ikke hvilken av disse luktene som kom tilbake frst). Jeg vet at profesjonelle vinsmakere kan trene opp luktesansen ved benytte spesielle luktesett, og det er ikke utenkelig at noe snt kunne vrt nyttig ogs for dem som mister luktesansen og nsker trene den opp igjen. Men slike luktesett er fryktelig dyre, og jeg fant ut at det gikk fint an trene opp luktesansen ogs uten slikt dyrt utstyr.

Men uansett er du kanskje i en litt annen situasjon enn hva jeg var, hvis du virkelig ikke kjenner noen som helst lukt enn. Total anosmi kalles det. Jeg ville som sagt ikke gi opp hpet om at du fr tilbake noe av luktesansen en dag, for luktesansen kan fortsatt komme tilbake selv om det har gtt mer enn et r. P den annen side kan det ogs vre lurt innstille seg p at det sannsynligvis aldri blir helt som fr uansett. Det handler alts ikke bare om hvordan man har det, men om hvordan man tar det. Anosmi er et usynlig handicap, som sjelden affiserer yrkesevnen. Det innvirker definitivt p sosiale relasjoner og humret generelt. Men det har ogs sine fordeler, i enkelte situasjoner. Ikke gi opp hpet, men uansett, gjr det beste ut av det.

For vrig hper jeg du unnskylder at jeg tok deg for vre mye eldre enn du er... Du skriver jo veldig bra, og modent, s jeg hper du ser p den "lille" feilen som et kompliment.

--Arne Westgaard, lege

Signatur
Si din mening!
    Kommentarer: 21    Postet: 01.03.2010   Klokken: 01:11   Kategori: Personlig
  • Profilbilde 26, Farsund
    Jeg er 25 r og Gift med verdens herligste og beste mann Morten! Jeg er utdannet Sosionom og jobber som miljterapeut ved Cocoon Ressurssenter for barnevern og etnisitet. Jeg bodde i Stavanger i 3 r mens jeg studerte, men har n flyttet tilbake til Farsund og bor i et gammelt og koselig hus i landlige omgivelser. Bloggen gjenspeiler det jeg til enhver tid er opptatt av, og de siste 2,5 rene har det gtt mest i Bryllup. Men andre temaer som Foto, Interir, Hverdagsliv og Kreative sysler kan forekomme. Enjoy! Flg meg gjerne p Instagram! KriAnd88

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits