Kommentarer: 21    Postet: 01.03.2010   Klokken: 01:11   Kategori: Personlig
Nå har jeg snart gått i 2 år uten noen forklaring på hvorfor luktesansen min plutselig forsvant. Dette er jeg lei av.
Jeg ble fortalt at jeg mulig ville få den tilbake mellom 6-12 mnd etter at den forsvant, noe som ikke har skjedd, og at de fleste mister den pga en hodeskade eller stor psykisk påkjennelse.
Jeg kan trygt si at dette ikke på noen måte kan ha skjedd med meg.

Fastlegen min gav meg nesespray og sendte meg til øre-nese-hals spesialist, som bare kunne konstatere at jeg ikke hadde astma eller allergi, og gav meg et "lykke til" sammen med en rekke små advarsler om å investere i røykvarslere, passe på å ikke spise mat utgått på dato, mulige gasslekasjer, hygiene, og å ikke bo alene.. Alt er fulgt opp, men likevel mangler det mye.

Det føles som om jeg er konstant forkjølet, uten å være tett. Jeg kjenner absolutt ingenting, kun sviingen inni nesa og halsen når jeg snuser inn hornsalt og når jeg farger håret. Og med luktesansen har også smakssansen forsvunnet litt. Og er kanskje mer borte nå enn i begynnelsen. Jeg smaker definivitv salt, søtt, surt og bittert, men bare et hint av de andre smakene. Jeg smaker ikke chili så mye, men jeg kjenner at det er sterkt. Og jeg smaker ikke forskjellig type godteri så mye, men jeg kjenner at det er søtt.

Til min kjærestes fortvilelse så kjenner jeg ikke at jeg holder på å svi middagen, eller om restematen fortsatt går an å spise. Til hans fordel kan jeg lett ta søpla og kattesanden, og jeg viser ingen grimaser etter at noen har vært på badet. Og jeg kan lett ta meg inn i områder som andre ville brekkes av, for eksempel da jeg besøkte de utendørs "toalettene" på landsbygda i Kina..

Men jeg kjenner ikke at det lukter "hjemme" når jeg kommer hjem, jeg kjenner ikke min egen parfyme, vet ikke om jeg lukter godt i det hele tatt, usikker på om gjestene vil synes maten er god, og jeg aner ikke hvordan kjæresten min lukter!
Av og til så tar jeg meg i å ta skikkelige lange drag når jeg gir ham en klem, for i det minste å prøve å kjenne noe, men til ingen nytte. Jeg har prøvd å lukte på bensin, kaffe, alle krydderbøssene på kjøkkenet, og hornsalt, igjen og igjen, men jeg merker ingenting. Jeg hiver alltid oppi minst 3 kryddertyper i all slags mat for å prøve å kjenne litt mer smak enn forrige gang, og heldigvis så har jeg en kjæreste som alltid spiser det jeg lager og som ikke er kresen i matveien. Så det hjelper. Og han svarer lydig når jeg spør hva forksjellige ting lukter, og prøver å beskrive det beste han kan.
Det hjelper på humøret.

Jeg fikk lite hjelp av fastlegen min, så jeg fant en hyggelig lege på nettet som svarte meg på innlegget mitt, og her under legger jeg inn det vi snakket om, hvis dere vil lese det. Med dette håper jeg at noen kanskje kan hjelpe meg, eller komme med tips eller råd. Alt vil bli møtt med et smil av takknemlighet! :)



Mitt innlegg til nettlegen:

Forsvunnet luktesans

For ca et og et halvt år siden merket jeg gradvis at luktesansen min ikke fungerte like bra som tidligere. Etter et par måneder var jeg helt sikker på at luktesansen var totalt borte. Jeg gikk til fastlegen min, som gav meg Nasonex, og som sendte meg videre til en øre-nese-hals-lege. Nesesprayen gav ingen endringer, så jeg fikk time hos øre-nese-hals-legen.

Der sjekket de meg for allergi og astma, noe jeg ikke hadde. Legen undersøkte meg for hindringer i nesegangen, men fant ingen. Jeg gjennomgikk en MR-undersøkelse som heller ikke gav noen resultater. Da fikk jeg den beskjeden at de ikke kunne hjelpe meg mer, og at det kanskje kunne være en skade på nervesystemet.

Få måneder før jeg merket at luktesansen var borte, hadde jeg hatt et par ukers opphold nord i Bogota i Colombia, hvor det er omtrent samme type klima som en sommer-/vårdag her hjemme. Jeg lurer på om det kan ha hatt noen innvirkning? Ellers vet jeg 100% sikkert at jeg ikke har vært forkjølet før eller rundt den perioden jeg merket at luktesansen var borte.

Hva skal jeg gjøre nå? Finnes det andre alternative behandlinger for meg? Også de siste dagene har jeg kjent en konstant lukt som ikke forsvinner, uansett hvor jeg befinner meg. Det er en tett og varm, nesten litt innestengt lukt. Litt vanskelig å forklare.. Kan det være en sammenheng her?

Håper virkelig noen kan hjelpe meg, og takker for alle svar.

--Smule


Svar: Mistet luktesansen, hva kan man gjøre?

Tap av luktesansen er et større handicap enn mange er klar over. Luktesansen påvirker oss ubevisst i svært mange sammenhenger. Så lenge luktesansen er i behold, kan man være ganske uvitende om disse påvirkningene. De fleste har vel merket hvordan en bestemt lukt plutselig kan fremkalle et spesielt minne, en spesiell følelse - noen ganger kan en slik opplevelse være veldig sterk, intens.

Lukt er subtilt. Ofte er man ikke bevisst at en lukt har fremkalt en bestemt følelse - man ble bare "slått" av "noe", og så føler og tenker man kanskje intenst på et minne fra fortiden. Lukt - følelser - hukommelse. Det er et nært samspill, og det henger blant annet sammen med den nære anatomiske forbindelsen mellom sentrene i hjernen for disse nokså "primitive" funksjonene. Det er ikke for ingenting at kjønnsmodne pattedyr (inklusivt mennesker) er "utstyrt" med luktfremkallende svettekjertler i armhuler og rundt kjønnsorganene.

Men om den er aldri så primitiv, så spiller luktesansen en fundamental rolle for oss mennesker i sosiale relasjoner og i dagligdagse situasjoner. Først og fremst påvirker den følelsene våre. Man kan bli deprimert av ikke å lukte noe. Man kan føle seg "avflatet" - og personer som står en nær, kan oppleve at man er noe avstumpet. Selv kan man føle at tilværelsen blir litt mer intetsigende - som å leve i en glansbildetilværelse der omgivelsene er skjult bak en vegg av glass: Det der ute blir litt mer uvedkommende.

Kanskje man ikke lenger "tenner" på ektefellen eller kjenner lukten av barnet. Hvis man ikke har tenkt over sammenhengene, så vil man kanskje ikke kjenne seg igjen i beskrivelsen. Men tro meg: jeg har selv opplevd å miste luktesansen og vet hva det kan bety.

 

En personlig beretning: total anosmi

For elleve år siden skadet jeg hodet i en trafikkulykke. Jeg fikk brudd på hodeskaden og en blødning utenpå hjernen. Slike blødninger er farlige fordi plassen innenfor hodeskallen blir for liten når hulrommet fylles med blod - uten at kraniet kan utvide seg og gi mer plass for blodansamlingen. Hjernen presses sammen og ned gjennom skallegropen av det høye trykket, og man kan dø i løpet av noen minutter eller timer. Det holdt på å skje. Men så ble jeg behørig tatt hånd om, fraktet til sykehus i en fart, operert, og restituert. Jeg skal ikke gå inn på dette i detalj, bare beskrive hvordan det var å miste luktesansen - for det var nemlig det som skjedde. La meg få fortelle min historie:

Et par uker etter ulykken begynte jeg å merke en slags lukt og smak av svidd gummi. Svært ubehagelig. Nesten uholdbart. Jeg prøvde å døyve ubehaget med å spise sjokolade, som til en viss grad kunne "overdøve" den vemmelige smaken og lukten. Gradvis forsvant luktesansen. Jeg tok frem nevrokirurgi-bøkene mine fra hylla og leste at forbigående tap av luktesansen kunne forekomme etter en hodeskade - og ble lettet over det. Luktetapet ville gjerne komme tilbake etter 6-8 uker. Det gjorde den ikke. Etter et par måneder kjente jeg igjen en tiltakende fornemmelse av svidd gummi. Etter enda noen uker forsvant heldigvis denne ekle fornemmelsen gradvis, men med den var luktesansen også definitivt borte. Jeg kjente absolutt ingenting. Og det var helt sprøtt. Som å være veldig forkjølet og tett i nesen - uten å være noen av delene. Det var rett og slett trist og sørgelig.

Til å begynne med tenkte jeg vel egentlig ikke så mye over det - det var først og fremst en befrielse at den vonde lukten omsider var blitt borte og at jeg var i ferd med å bli helt restituert etter den alvorlige ulykken. Men en god stund etterpå begynte det å gå opp for meg hva det faktisk hadde betydd at luktesansen var blitt borte. Jeg husker at jeg etter endt turnustjeneste i Nordland var på tur sørover med familien langs kystruten. Jeg fant på å stoppe bilen i veikanten for å beundre utsikten og strekke på bena. Fantastisk sommervær, med utsikt til fjord, fjell og grønne enger - et vakkert norsk bondelandskap, som et eventyr. Jeg gikk ut av bilen, men ble straks kommandert inn igjen av kone og barn som ikke kunne holde ut den intense lukten av gjødsel - som jeg selvfølgelig ikke hadde vært klar over. Jeg følte meg ganske snytt og skuffet. Jeg visste hvordan en slik lukt ville ha innvirket på meg, på godt og vondt, men nå hadde jeg vært helt uvitende om den. Jeg ble rett og slett litt skremt over å vite om at jeg ikke lenger skulle kunne forholde meg til omgivelsene slik jeg hadde gjort før. Noe var røvet fra meg - det var først nå det hadde gått opp for meg.

Andre har det verre: Noen mister ikke luktesansen helt, men opplever at den er ganske "forstyrret" - enkelte lukter fremkaller intenst ubehag - jeg vet om noen som har gått fra ektefellen fordi de ikke lenger tåler lukten av ham eller henne. Så det å miste luktesansen helt, var kanskje ikke det aller verste som kunne skje.

For øvrig ble jeg også ble henvist til en øre-nese-hals-lege. Han kunne ikke hjelpe meg. Men luktesansen kom faktisk tilbake - av seg selv, langsomt i løpet av noen år. Og fortsatt merker jeg gradvis en viss bedring, selv om jeg innser at luktesansen aldri blir som den var. Så til ditt spørsmål - du får ha meg unnskyldt denne lange avsporingen, jeg skal nå forsøke å gi deg et slags svar.

 

Hvorfor luktesansen forsvant - er det noe du kan gjøre?

Jeg vet ikke hvor gammel du er. Du skriver "gav" og ikke "ga" (altså en litt eldre preteritumsform av verbet "å gi"), og jeg gjetter på at du da i hvert fall er over 50 år. Mange eldre opplever at luktesansen gradvis svekkes. Noen ganger forsvinner den uforklarlig. Andre ganger kan det skyldes bivirkning av medisiner - eldre tar oftere medisiner enn yngre, og noen medisiner (f.eks. enkelte typer antibiotika) kan føre til tap av luktesans. Du har undersøkt ansiktsskjelettet og hodet med MR og vært hos øre-nese-hals-lege for å utelukke polypper og allergi. Du har prøvd et lokaltvirkende steroid (Nasonex) uten å ha merket bedring. Da står vi igjen med at luktetapet kanskje kan skyldes en nerveskade, som man ikke helt kan forklare årsaken til. Men kan man gjøre noe med det?

Svaret er nok både ja og nei - og i stor grad vet man ikke. Forskerne vet antakelig svært mye mindre om forstyrrelser i luktesansen enn om hjertesykdommer og kreft - for å nevne noen mer "populære" temaer. Det jeg kan si er at man antakelig ikke kan bote for tapet av luktesans med en medisin eller en operasjon, men man kan trene luktesansen på samme måte som man kan trene enhver annen sans. Hvis du først har merket en lukt, så prøv om du kan kjenne igjen denne lukten igjen en annen gang. Forsøk gjerne å være bevisst på om du kan kjenne noe selv når personer i dine omgivelser forteller deg at det lukter sterkt av noe - f.eks. kaffe, bensin, røyk, avføring, krydder. Ved å være mest mulig oppmerksom på muligheten for at det kan være en lukt i luften, vil du kanskje en dag kunne kjenne "noe". Grip da fatt i dette "noe" - klarer du å kjenne lukten igjen neste dag?

Det var slik det artet seg for meg. Jeg husker svært godt første gang jeg kom hjem fra vakt og mente at jeg kjente noe i luften - kunne det være kaffe? Det var det! Og en annen gang mens jeg fylte bensin, kjente jeg også plutselig noe jeg ikke hadde kjent på lenge. En annen gang - på kurs på Haukeland sykehus - kjente jeg plutselig lukten av røyk. Kunne det stemme - på et sykehus? Ja, døra til en terrasse stod åpen, og der ute var det noen som røyket. Nå kjenner jeg mange flere ulike lukter - og kan til en viss grad skille disse luktene fra hverandre - i grunnen er det ikke så aller verst lenger. Jeg har fra tid til annen, mest for moro skyld, "konkurranser" med mine venner (som de selvfølgelig alltid vinner) om hvem som best kan kjenne igjen ulike typer krydder.


Lukt og smak

Bare så det er sagt: lukt og smak henger nøye sammen. De fleste smaker har en viss aroma. Selv om luktesansen er helt fraværende, kjenner man smak, men altså ikke aromaen, dersom luktesansen er borte. Men man kan komme langt med smakssansen også. Mens jeg ennå hadde totalt fravær av luktesansen var jeg faktisk en gang med på en helt uhøytidelig vinsmakerkonkurranse blant mine venner - og vant! Bare forskjellene på vinens konsistens og smak gjorde at jeg triumferte den gangen. Jeg er ingen stor vinkjenner, så var nok mest sannsynlig bare flaks ... Men det sier også litt om hvordan man kan kompensere selv ved tapet av en viktig sans.

La meg tilføye at det er utrolig stor forskjell på det å ikke kjenne noen som helst lukt og på det å kjenne ørlitegranne lukt. Dengang da jeg hadde totalt fravær av luktesans, blandet jeg like godt kaffe oppi teen - så lenge det var varmt, spilte det liten rolle hva det var jeg fikk i meg. Nå er dette utenkelig - men fortsatt er det mange lukter jeg ikke kjenner.


Råd fra legen

Jeg skulle gjerne gitt deg et "medisinsk" råd om hva du kan gjøre for å få tilbake luktesansen. Hvis jeg visste om noen behandling - etablert eller alternativ - så skulle jeg nok både ha fortalt deg om den og kanskje også prøvd den selv. Det beste rådet er nok at du må tenke over hvordan det påvirker deg å ha mistet luktesansen og prøve å kompensere på den ene eller andre måten. Finn måter å forsterke andre sanseopplevelser. Du må ruse deg på disse andre sanseinntrykkene (ikke på rusmidler) - på lydene rundt deg, berøring av andre, synet av noe vakkert, eller stygt. Sanselige inntrykk er sterkest når det er kontraster. Lukt gjerne også på noe ekkelt - råtten mat, avføring, oppkast. Eller la være ... jeg innser at det ikke er noe alle og enhver vil ha glede av (kanskje bare helsepersonell og småbarnsforeldre). Men be dine nærmeste om å fortelle deg når det lukter av noe spesielt. Ikke bli lei deg om du ikke kjenner noe. Hvis andre forteller deg hva det lukter, kan du likevel kanskje påkalle minnet om lukten. Og du kan få være med på det andre opplever.

Jeg har nok ingen andre råd - og jeg vet ikke om disse kan være særlig til hjelp. Uansett: Lykke til!

--Arne Westgaard, lege 31. aug 2009 kl. 09:47 (CEST)

 

Mer om forsvunnet luktesans ...

Hei, og tusen takk for godt og langt svar. Godt å kjenne at noen har noe å komme med for å hjelpe.

Jeg glemte å skrive hvor gammel jeg er, og er faktisk ei jente på 21 år. Jeg setter stor pris på svaret ditt, og jeg skal prøve å trene meg opp til å kjenne godt etter når noen sier hva som lukter rundt meg. Øre-nese-hals legen min sa at jeg kunne regne med at det var liten sjangs for at jeg fikk tilbake luktesansen hvis det gikk over et års tid, nå har det gått halvannet år, men jeg vil ikke gi helt opp. Den forklaringen du kommer med i begynnelsen av svaret ditt passer utrolig godt. Jeg føler ofte at jeg står litt på utsiden av verden, og ikke klarer helt å gripe fatt i ting som skjer rundt meg. Jeg føler ofte at jeg kommer til kort.

Men jeg skal fortsette å prøve å lukte, så håper jeg at luktesansen kommer tilbake, jeg har jo mest sannsynlig mange år igjen ennå. Igjen takk for godt svar!

 

Svar: Ikke gi opp

Det tok meg ganske nøyaktig et år før jeg kjente noe som helst (kaffe), og sikkert minst et halvt år før jeg kjente lukten av noe annet (bensin og røyk, husker ikke hvilken av disse luktene som kom tilbake først). Jeg vet at profesjonelle vinsmakere kan trene opp luktesansen ved å benytte spesielle luktesett, og det er ikke utenkelig at noe sånt kunne vært nyttig også for dem som mister luktesansen og ønsker å trene den opp igjen. Men slike luktesett er fryktelig dyre, og jeg fant ut at det gikk fint an å trene opp luktesansen også uten slikt dyrt utstyr.

Men uansett er du kanskje i en litt annen situasjon enn hva jeg var, hvis du virkelig ikke kjenner noen som helst lukt ennå. Total anosmi kalles det. Jeg ville som sagt ikke gi opp håpet om at du får tilbake noe av luktesansen en dag, for luktesansen kan fortsatt komme tilbake selv om det har gått mer enn et år. På den annen side kan det også være lurt å innstille seg på at det sannsynligvis aldri blir helt som før uansett. Det handler altså ikke bare om hvordan man har det, men om hvordan man tar det. Anosmi er et usynlig handicap, som sjelden affiserer yrkesevnen. Det innvirker definitivt på sosiale relasjoner og humøret generelt. Men det har også sine fordeler, i enkelte situasjoner. Ikke gi opp håpet, men uansett, gjør det beste ut av det.

For øvrig håper jeg du unnskylder at jeg tok deg for å være mye eldre enn du er... Du skriver jo veldig bra, og modent, så jeg håper du ser på den "lille" feilen som et kompliment.

--Arne Westgaard, lege

Signatur
Si din mening!
    Kommentarer: 21    Postet: 01.03.2010   Klokken: 01:11   Kategori: Personlig
Anne-Marie   Postet: 01.03.2010  kl:08:55
Hei! Du skrev en kommentar i bloggen min, og jeg har svart deg på den. Men da jeg leste dette innlegget mer grundig, hadde jeg mer jeg ville fortelle. Jeg kjenner også lukter som ikke er der. Jeg kaller det fantomlukter (som fantomsmerter i amputerte kroppsdeler). Mine fantomlukter er nesten alltid noe svidd, ofte lukten av en branntomt eller et bål som er slukket med vann. Skikkelig sur brannlukt. I blant er det så sterkt at jeg ikke får sove.

Hjernen er en rar ting. Håper du finner ut av årsaken til at du har mistet luktesansen, og så får vi krysse fingrene for hverandre og håpe at vi får tilbake luktesansen igjen.

Hilsen Anne-Marie
kristinesside   Postet: 01.03.2010  kl:22:16
Anne: Heia, Tusen takk for begge svarene, er kjempefint å ha noen å snakke med om dette!

Når jeg skrev innlegget mitt til denne legen, gikk jeg i et par uker med samme lukta, innesteng varmt et eller annet ekkelt. Jeg fikk ikke sove når jeg kjente etter hva det luktet. Som regel når man kan lukte, så er en lukt ofte intens i begynnelsen, men etterhvert som du oppholder deg i samme lukta en stund, så vil du ikke kjenne noe til den før du går bort og kommer tilbake igjen. Men denne lukta jeg hadde forsvant ikke, den var der hver gang jeg pustet, og jeg ble ikke vant til den.

Men så forsvant den igjen, og etter det har jeg bare hatt et par lignende opplevelser en dag av og til, men da er det en ny lukt. Men alle luktene er ekle, på hver sin måte.

En gang var jeg sikker på at sofaen luktet sånn som bestefars gamle bil gjorde, men det er mange mange år siden han hadde den, og jeg var veldig liten. Slike ting har hendt meg, at jeg er sikker på at det lukter noe, og jeg spør folk om de kan lukte det, men det gjør de ikke. Så kanskje vi opplever noe av det samme, fantomlukter var et godt ord!

Hjernen er forferdelig rar. Jeg skal mase på fastlegen min og si fra om jeg finner ut av noe, eller om jeg har neon rare opplevelser jeg godt kunne tenke meg å dele med noen :) Krysser fingre og tær for oss begge!

:)
Emilie   Postet: 07.03.2010  kl:21:01
hei der kristine;P

bloggen din er kjempe fin<333

skal begynne å lese den så ofte som mulig !!!

ja, vist du blogger da;D'

kjempe gla i deg<3

min blogg er milei.blogg.no

håper du gidder å komentere den:)

masse klemmer fra emilie johannessen
kristinesside   Postet: 07.03.2010  kl:22:01
Emilie: Heia!

Jeg skal prøve å bli flinkere til å blogge litt oftere, for til nå har det blitt ca ei gang i uka, hehe! Og du har en super blogg du også :)

Gleder eg til å se hva du skriver :) Glad i deg også! <3
   Postet: 06.01.2011  kl:19:02
Hei! Du fikk et godt og utfyllende svar av legen, det var i hvert fall bra. Jeg er i akkurat samme situasjon og leter på nettet etter svar, medisiner, eventuelt noe som kan hjelpe meg. Dette er slitsomt og det går utover meg selv i sosial omgang, også i jobbsammenheng. Men, nå skal jeg trene meg opp, ha fortsatt tro på at en del av luktesansen kan bedres. Jeg ble ikke tatt på alvor av leger som jeg har besøkt og fortalt at jeg ikke lukter andres dobesøk. Blitt møtt med latter og at "så heldig du er", dette må vel være en fordel osv. Men, for meg dreier det altså om alvor. Jeg har mest problemer med å lukte gasser, dobesøk, hvitløksånde kjenner jeg ikke - så det er et eller annet med gasser har jeg funnet ut. Uansett, takk for at du er så åpen og deler tankene dine med mange som også kan være i samme situasjon eller til de menneskene som trenger å forstå at dette kan være et stort problem.
kristinesside   Postet: 06.01.2011  kl:22:53
Anonym: Så bra at noen kan ha littegranne nytte av det da, for her hos meg skjer det lite. Jeg har prøvd å lukte på mange slags ting, ofte sterke og markante lukter for å prøve igjen og igjen å se om jeg kan kjenne et lite hint, men det er absolutt 0. Nå er det snart 3 år siden jeg mistet luktesansen, og jeg har igrunnen sluttet å tro at jeg noen gang får den igjen. Men håper fortsatt, det gjør jeg. Men har du noe neste skritt å ta? Kan man gjøre flere undersøkelser for å se om det er nervene som er ødelagt, eller om det er noe annet? Jeg ville så gjerne hatt noe svar på hvorfor det har blitt sånn.. Men legene jeg har vært hos har enten ledd, tatt det med gost humør, eller snakket det bort. Jeg vil så gjerne kunne ta et neste skritt..
Svein   Postet: 14.03.2011  kl:16:42
Hei. Sliter også med samme problem. Lukte og smaks sansene mine er sterkt redusert. Har gått forbi en fiskedisk i butikken uten å lukte noe særlig mange ganger. Og en gang senere jeg gikk forbi så kjente jeg fiske lukten på lang avstand. Det var da så ille at jeg måtte holde meg for nesen. Da hadde jeg plutselig fått tilbake lukte og smakssansen. Spiste mye forskjellige godteri som jeg alltid har likt. Men det smakte så forferdelig at jeg ikke klarte å spise det. Det var en stund og så var det tilbake å ikke lukte og smake noe særlig. Sånn har jeg hatt det flere ganger. Fant på en annen side der noen hadde prøvd Fenu-max et naturlegemiddel og lukte sansen hadde blitt bedre etter dette. Dette skal jeg ihvertfall prøve ut og se om det kan hjelpe.
kristinesside   Postet: 15.03.2011  kl:16:23
Svein: Så rart at luktesansen har kommet og gått! Jeg har bare mistet den gradvis, og nå er den helt totalt borte. Skal undersøke dete middelet her og se om det kan hjelpe :) Tusen takk for tips! :)
Joachim   Postet: 28.10.2011  kl:11:32
Hei. Har (hatt) samme problemet. mistet lukt og smakssans helt.

Det som hjalp for meg var å ta kortison sprøyte, eller tabeletter, da kom hele lukt/smakssans tilbake

for en 2-3 mnd periode!

Det som også hjalp litt var å trene, relativt hard. På slutten av treningen så var smaken tilbake for en

liten stund samme dag.

Og faktisk, en dag skulle vi ha hjemme laget pizza og jeg hadde ingen smakssans. Men jeg hadde bestemt meg at jeg VILLE smake denne pizzaen. OG faktisk hadde jeg nok smakssans som holdt gjennom nesten hele måltidet.

Og etterpå avtok den igjen. Rart.

Når jeg hadde litt smakssans, så merket jeg at den kunne forsvinne hvis jeg stod over maten med

varm damp. Da tettet det seg til.

Akkurat nå kommer og går smakssansen, men ref over, så har jeg enda håp! 

Håper noen av tipsene kan hjelpe deg/dere også.
kristinesside   Postet: 28.10.2011  kl:14:38
Joachim: Tusen takk for svaret ditt! Dette med tabletter og sprøyter skal ejg ta opp med legen min! Mitt problem er at fra den dagen jeg merket at smaks- og luktesansen var borte, så har jeg aldri hatt noe tilbakefall siden. Det har aldri skjedd at jeg kunne lukte noe som helst siden da, og det er 3,5 år siden..!

Men det er litt trøstende at det er et problem jeg ikke er helt alene om! Tusen takk! :)
Joachim   Postet: 13.12.2011  kl:21:40
Hei igjen!

Håper det funker Kristine :)

Kom på en ting til som til hjalp;

Å rense/ pumpe inn saltvannsoppløsning i nesen, med en pumpe eller egen vannsprøyte.

Koker vannet selv med % salt i (ca 1 spiseskje salt pr liter vann). Så kan du skylle og "kose" deg litt med denne oppløsningen i nesen.

En stund etterpå (timer/dager) så merket jeg at lukten/smaken ble bedre.
kristinesside   Postet: 14.12.2011  kl:00:36
Joachim: Takk! Det er verdt et forsøk :)

Jeg har lyst til å spørre legen om det går an å ta mr eller noe av hodet mitt for å se om det er noe galt, ev. noe som trykker på luktenervene eller et eller annet .( jeg har ikke peiling på anatomi, men likevel..) Det hadde vært så mye greiere å finne ut hva årsaken er!
Henriette   Postet: 05.10.2012  kl:08:43
Hei! Leit å høre om din forsvunne luktesans, men samtidig godt å vite at VI er i samme båt. HVordan går det med deg? Min luktesans forsvant for 2-3 år siden, har vært gjennom operasjon av polypper for å se om det kunne hjelpe, men nei, samme manglende sans som før. Det hender jeg lukter noe, men da er det alltid noe søtt det er snakk om. Jeg kan fint putte nesa oppi hornsaltet uten noe reaksjon. Det er guffent å ikke vite om en selv lukter godt, kjenne lukta av egen mann og unger, lufta uta, svidd lukt osv osv. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. :-)
kristinesside   Postet: 07.10.2012  kl:21:56
Henriette: Hei! Det er snart 3 år siden jeg skrev det innlegget på bloggen min, men det er fremdeles ingen endring i luktesansen min etter 4 år totalt . Og selv om det er vondt å høre at andre har samme problem, er det samtidig litt godt å vite at jeg ikke er alene! Jeg har ikke hatt flere undersøkelser enn om jeg har astma eller allergier eller noe som blokkerte lukten i nesa, men de fant ingenting. Etter det har jeg flyttet mye og ikke fått noen oppfølging hos leger, så jeg vet ikke om jeg burde gjøre noe mer.. Men jeg kjenner absoltt ikke noe lukt. En sjelden gang innbiller jeg meg at jeg kjenner en svak lukt, men prøver jeg å kjenne skikkelig etter, er det ingeting der. Omtrent som en fantomlukt. Stikker jeg nesa nedi hornsalt får jeg bare vondt, men kjenner ingen lukt. Og ja, det er utrolig kjedelig å ikke vite hvordan det lukter rundt deg! Det er så mye av opplevelsen! Vi får bare tenke på de positive sidene rundt det. Vi kjenner ikke det som lukter vondt ;)
jonaagenilsen@gmail.com   Postet: 24.08.2013  kl:21:53
Interessant lesning. Har selv siden så lenge jeg kan huske alltid hatt en luktesans som går av og på. Hele livet. Kan trygt si at jeg har luktesans to dager i måneden maks. Til tider har jeg en intens luktesans. Kjenner røyklukt 2 km unna satt litt på spissen. Ekstrem luktesans. Mens 95% av året merker jeg "noe" bare. Jeg har alltid vært sånn. Men nå etter mange år frustrerer dette meg mer og mer etter "gode dager".. Eksperimenterte med massive doser multivitamin en periode. Det hjalp masse men. På tide å gå møllen via lege for min del. Og forfølge vitaminsporet via homeopat..
Susanne.E   Postet: 10.05.2015  kl:11:42
hei! vet dette innlegget er skrevet for noen år siden. men er i samme båt! Tok en operasjon etter å ha gått 2år uten luktesans og gått på flere og mye medisiner. det har gått mye opp og ned. jeg har hatt lukte sans i 3-4mnd men den siste uken har den blitt svakere og svakere, nå i dag er den borte. Fått besjed om at dette er kronisk og at jeg ikke kommer til å bli helt frisk. Dagelig skyller jeg nesen med lunket vann osv. Veldig kjederlig og dette hjelper ikke akuratt med humøret. Blir jo deppa når ingenting smaker noe. har du lukte sans nå i dag?
kristinesside   Postet: 10.05.2015  kl:21:51
Susanne.E: Hei! Jeg har ikke fått tilbake luktesansen noen gang, og ingen leger vil henvise meg til noen ting som helst, de og jeg har egentlig bare gitt opp uten å få noe svar på hva som kan ha skjedd. Det er veldig irriterende, men jeg har igrunnen lært meg å leve med det... Heldigvis har jeg en tålmodig mann som sier fra når jeg blir veldig usikker eller går glipp av lukter.. Men hva slags operasjon har du hatt? Har noen leger sagt hva som kunne forårsake at du mistet luktesansen? Jeg fikk høre at det mest sannsynlig var nerver som var ødelagt, men de kunne ikke si noe mer, og det er omtrent 7 år siden nå. Ingenting smaker noe, men jeg krydrer mye sterkt for å kompensere.. Kjenner jeg blir lei meg hver gang jeg tenker på det siden ingen synes det var verdt å ta tak i problemet mitt siden det ikke hemmet meg i min daglige jobb! :/
Susanne.E   Postet: 11.05.2015  kl:08:16
Hos meg hadde jeg for store polypper. Gikk gjennom en stor operasjon og ble sykemeld i 2uker. Etter operasjonen har det som sagt gått opp og ned. Nå er den jo helt borte men for to uker siden hadde jeg luktesans! Det er kjedelig å få så mye tilbakefall siden jeg blir så skuffet..

Jeg går hos øre-hals-nese legen fordi legekontoret sa bare det var ett virus. Men jeg forstod at det ikke var det! har ikke ett virus i over 2år! Så jeg måtte be dem om å sende meg videre til noen som kan finne ut av dette.
kristinesside   Postet: 12.05.2015  kl:00:36
Susanne.E: Hmm.. Jeg husker at de tok ct scanning av nesa siden de trodde at jeg var tett av en eller annen grunn, men de kunne ikke finne noe. Og etter en del tester på allergi og astma som alle var negative så kunne ikke øre nese hals legen gjøre noe for meg. De sa at hvis det ikke kom tilbake i løpet av et år, så ville det aldri komme tilbake. Kjempegøy... Men skjønner at det er kjedelig når du kan lukte noe en sjelden gang! Jeg har glemt de fleste lukter jeg så i hverdagen så tenker jeg ikke så mye på det lenger.. Trist. Jeg har flere ganger tenkt at jeg burde ta dette op med min nåværende lege for å høre hva han synes og tenker om dette, men jeg orker ikke ta tak i det når jeg ikke kom noen vei sist gang.. Håper du blir henvist videre! Da vil jeg gjerne høre hvem som vil ta det videre!
Susanne.E   Postet: 12.05.2015  kl:08:42
Uff ja det er forferdelig å miste luktesansen. Nå skal jeg til vanlig fast legen i dag for før luktesansen ble borte har tungen min vært gul og nå veldig hvit med en tørr smak / øm og vondt lukt i seg. Å etter dette kom ble luktesansen borte. Lurer veldig på om det kan ha noen sammenheng. Så får se vist ikke,han finner noe må jeg ringe til øre-nese-hals legen og få kommet meg dit igjen!! :P Blir dyrt dette her. hehe
kristinesside   Postet: 12.05.2015  kl:13:25
Susanne.E: Huff, får håpe de finner ut av det og at det kan gjøres noe med. Jeg har igrunnen gitt opp og lært leg å leve med det, med ekstra røykvarslere og er nøye med dato på matvarer, men venter nå mitt første barn og da kommer jeg helt sikkert til å merke det enda mer. Hva med bleier? Sure kluter? Den deilige babylukten? Jaja... Det får bare gå på et vis. Kanskje jeg nevner det en gang jeg er hos fastlegen for noe annet..


Designet er laget av Silje Lien.
  • Profilbilde 26, Farsund
    Jeg er 25 år og Gift med verdens herligste og beste mann Morten! Jeg er utdannet Sosionom og jobber som miljøterapeut ved Cocoon Ressurssenter for barnevern og etnisitet. Jeg bodde i Stavanger i 3 år mens jeg studerte, men har nå flyttet tilbake til Farsund og bor i et gammelt og koselig hus i landlige omgivelser. Bloggen gjenspeiler det jeg til enhver tid er opptatt av, og de siste 2,5 årene har det gått mest i Bryllup. Men andre temaer som Foto, Interiør, Hverdagsliv og Kreative sysler kan forekomme. Enjoy! Følg meg gjerne på Instagram! KriAnd88

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits