Jeg hiver meg omsider på denne Wedding Challenge som går rundt på bryllupsbloggene!

Hvordan møtte dere hverandre?
Aller første gangen jeg traff min kjære skulle han levere noe til meg fra min pappa da jeg hadde flytta ut, de var kollegaer, så han var kun en budbringer. Jeg visste hvem han var, men ble ikke kjent med ham da. Det var først en jul et par år senere vi fikk god kontakt. Jeg kom hjem til mine foreldre på juleferie, og da sstartet det hele. Vi hadde det skikkelig trivelig sammen, og da juleferien var over og jeg skulle tilbake til Kristiansand for å fortsette på studiene, var det ingen vei tilbake. Vi hadde blitt et par! :)

Hvor skal dere gifte dere?
Vi skal gifte oss i Frelserens kirke i Farsund. Det er den kirken/menigheten jeg har vokst opp i, er døpt og konfirmert, så det ble et naturlig valg. Min kjære er døpt og konfirmert i Vanse kirke, et kvarters kjøretid unna. Det er en mye finere og flottere kirke, så kunne vi spolt et år tilbake, og jeg ikke hadde vært så opphengt i hvor jeg hørte til, så hadde vi kanskje valgt den kirken istedet.

Fargetema?
Det kommer til å gå mye i ivory som basisfarge, og en del hvitt, som duker og blomster, men ikke slik at det kræsjer. Kjolen min er ivory, det meste av materiale til invitasjoner, bordkort, festhefter og takkekort skal være i ivory, og kanksje noe blonder i ivory? Men hele bryllupet skal ha detaljer av mørk lilla (som er min absolutte favorittfarge!) og sølv som pynter litt ekstra opp. Tror det kan bli veldig fint!
Det er kanskje litt mye lilla på bildet under i forhold til slik vi skal ha det, men det er iallefall en pekepinn :) Tenk om jeg kunne hatt en mørk lilla kjole som "kjole nr 2!" *drømme, drømme*
Hvorfor valgte du den personen du har som forlover?
Jeg valgte min gode og søte barndomsvenninne Charlotte som jeg har hatt som bestevenninne siden vi var små. Det var et enkelt valg fordi hun har vært en god venninne helt fram til i dag. Jeg gleder meg til å få litt ekstra kvalitetstid sammen med henne nå som hun trer inn i rollen som forlover!

Hvem følger deg til alteret?
Det har jeg spurt min kjære pappa om å gjøre, og han sa ja (les: at han jo hadde regnet med det!) :) Jeg må absolutt ha noen som er stødig til å følge meg opp midtgangen, ellers er jeg redd jeg vil bryte sammen i gledestårer, eller snuble i kjolen med høye hæler! Kanskje ikke pappa er den rette personen til å holde meg unna grining, men da er vi iallefall to om det! ;)

Hva var det du falt for når du falt for din kjære?
Sjarmen og godheten i ham. Han var så herlig, snill og behagelig å være sammen med, og så har han den beste humoren noensinne! Kanskje det bare er jeg som har dårlig humor, men han får iallefall meg til å smile ofte! Utseende hans har heller ikke skuffet meg etter disse tre årene vi har vært sammen, han har bare blitt kjekkere og kjekkere! Jeg ser stadig flere sider ved ham, og jeg gleder meg til å se mer av alt jeg enda ikke har oppdaget!

Hvordan går planleggingen?
Det går egentlig ganske greit tror jeg! Jeg har kontroll på det meste, selv om jeg blir grepet av litt panikkangst inimellom når jeg går og tenker på alt som ikke enda har blitt gjort. Jeg føler jeg begynner å få dårlig tid, men på den annen side begynner jo ting å falle mer og mer på plass, så det skal nok gå greit. Jeg må bare bli flinkere til å delegere ut oppgaver, for jeg er veldig flink til å skulle klare alt selv..
Er du nervøs?
Når jeg tenker på selve dagen, når jeg står foran dørene rett før de skal gå opp og jeg skal gå inn og fram til min kjære ved alteret, da kjenner jeg at jeg blir litt nervøs. Ellers går det greit, og jeg er ikke nervøs med tanke på å skulle gifte meg med min kjære, i bunn og grunn, for jeg vet at det er han jeg vil være med, og gleder emg til å kunne si at jeg er hans, og han er min!